Notes
TANGEN, Knud Iversen
[Henry Ramsett ancestors.ged]
[Leif Knutsen - emailed translation to Brian Johnson March 5, 2003] Knud
Iversen Tangen is a critical part of our genealogy, for two reasons: One is that he fathered around 14 children and therefore became an ancestor
to many descendants in Norway, the U.S., and elsewhere.
The other is that he was a colorful personality who must have been well
known in his time. In 1799 Knud Iversen married the widow of the owner of half of Fagernes farm in Feiring. Her name was Berthe Christiansdatter,
and she was from Torgundsrud, also in Feiring. Her first husband Lars died in 1795 andleft a son, Christian. The estate seems to have been
settled with parts in the property, so that in 1802, Berthe's son Christian owns a third of the farm, Knud Iversen a third, and "other
heirs" the remaining third. A bitter dispute arose over this last third, which was resolved both in the municipal and district courts, and ended
with Knud Iversen winning. From the transcript one is left with the impression that Knud tried several times to buy out his partners in the
property. He has shown up with the cash, put them on the table, and been met with objections of various kinds. The disagreement must have been
very emotional and probably reached its climax that day in 1802 when Knud Iversen "with his right hand struck at the claimant (Christian Olsen) but
the witness was unable to see whether he actually hit or not." The witness said the light went out just as Knud hit, and the witness only
heard two or three bangs, finding (when the lights went out) that the claimant was on the table screaming. ---
Selv om det fremgr i informasjonen som er fremlagt, er det viktig merke
set at Knud Iversen Tangen utgjr et viktig slektledd, av to hensyn: For det frste ble han far til 14 barn og dermed mange etterkommere som er
spredt over hele landet og ogs i USA. For det annet fordi han synes ha vrt en farverik person som ganske sikkert var godt kjent i sin tid.
I 1799 giftet Knud Iversen seg med enken etter eieren av halve Fagernes i Feiring. Hennes navn var Berthe Christiansdatter og var fra Torgundsrud,
ogs i Feiring. Hennes frste mann, Lars, dde i 1795 og etterlot seg en snn, Christian. Arveforholdet ser ut til vre ordnet med andeler i
eiendommen slik at eierforholdet i 1802 er oppgitt slik at Berthes snn Christian har en tredjedel av grden, Knud Iversen en tredjedel, og "vrige
arvinger" en tredjedel. Om eierforholdet til den siste tredjepart kom det igang en bitter strid som endte i prosess som verserte bde for
herredsrett og stifterett og endte med at Knud Iversen fikk rett fullt ut. Av utskrifter av dommen fr man inntrykk av at Knud mange ganger har
tilbudt sine medeiere full utlsning. Han har pengene for utlsning med seg, deponert dem p bordet og er blitt mtt med innsigelser av forskjellig
slag. Uoverenstemmelsene p grden m ha vrt meget store og m ha kommet til klimaks den dagen i 1802 da Knud Iversen "med den hire haand slog til
citanten (Christian Olsen) men Vidnet saae ikke om han ramte eller ikke",
for sitere et vitne. Lyset ble slukket og vitnet hrte at det smalt to eller tre ganger og "citanten ble liggende p bordet og skrike". Knud
Iversen mtte "bde 6 lod Slv eller 9 rx alt 15 dager etter forkynnelse".
[Leif Knutsen - emailed translation to Brian Johnson March 5, 2003] Knud
had to pay a fine of two pieces of silver or 9 riksdaler within 15 days of pronouncement. It is noted that he is not to be fined for blasphemy
since this event occured in the evening or at night. The witnesses did testify that the parties were arguing, but nothing is said about the
issue at stake.
Knud could not have been happy on Fagernes. It is apparent from the
testimony that many of his wife's relatives made things as difficult for him as possible. And it gets particularly bad when his wife and their
eldest son Ivar die at the same time in 1810. The wife's niece, Katrine Hansdatter, arrives as a housekeeper. She and Knud bring their first
child for christening August 2nd, 1812 as "illegitimate," and the second son Hans the second Sunday of Lent in 1813. The third child
arrives at about the same time as Katrine and Knud are married February 12, 1815. By then, Knud had moved to Ramset in Stange.
He received the deed on April 14, 1815. The registry in Stange show that the purchase sum was 4166 riksdaler, but elsewhere 1476 riksdaler is
mentioned as the amount. It seems that the largest amount is correct, since this is the exact amount Knud got for his share of Fagernes.
Descendants in the Fagernes family believe there was a swap of farms, and this must have happened while the male member
of the Fagernes family was at war. This is not of particular consequence, however. ---
Det bemerkes i dommen at "han ikke kan btes for Hellig Brde da Handlingen
skeede om Aftenen eller Natten". Det ble fastsltt av vitnene at det ble trettet mellom partene, men en kan ikke se at noen av vitnene nevner hva
som ble sagt. Knud hadde det nok ikke godt p Fagernes. Av de forklaringer som ble avgitt i prosesses om innlsningsretten skinner det
temmelig tydelig gjennom at enkelte av hustruens slekt har laget de vanskeligheter som var mulig. Srlig ille er det vel da hustruen og deres
eldste snn Ivar dr samtidig i 1810. Hustruens niese, Katrine Hansdatter, kommer som husholderske, og Knud og hennes frste barn, Jens blir dpt som
"uekte" 2. august 1812, og snnen Hans 2. sndag i fasten i 1813. Det
tredje barnet kommer omtrent samtidig med inngelsen av ekteskapet 12. februar 1815. Men da var Knud p Ramset i Stange. Skjtet fikk han den
14. april 1815. Panteregisteret for Stange viser at kjpesummen var 4166 riksdaller. Det er andre steder nevnt et belp p 1476 riksdaler. Det
synes som om det strste belpet er riktig. Det er nemlig det nyaktige belp som Knud fikk for sin del av Fagernes. Etterkommere innenfor
Fagernes-slekten mener at det foregikk et bytte av grder, og at det foregikk mens det mannlige medlem av Fagernes-slekten var i krigen.
Dette har forsvidt mindre betydning. Skjtet er utstedt den 14 . april 1815, lyder p 4166 riksdaler og inneholder en bestemmelse om et fderd til
en Rangdi "hvorom kontract ei sees at vre ... eller thinglyst".
[Leif Knutsen - emailed translation to Brian Johnson March 5, 2003] My
comment to my grandfather's account is this: Farfar's characterization of the conflict on Fagernes is perhaps a bit
too favorable to our ancestor, Knud Iversen Tangen. One can only imagine that a man marries into the Fagernes farm and then tries to buy out the
"legitimate" heirs. I suspect that the objections were related to other
things than financial and legal considerations.
[Leif Knutsen - emailed translation to Brian Johnson March 5, 2003] Eyolf
Knutsen apparently told Rolf Erickson that the conditions at Ramseth were so tough that they could only afford shoes for half the children. ---
Leifs kommentar: Farfars betegnelse av konflikten p Fagernes kommer Knud
Iversen Tangen, vr forfar, vel tilgode. Man kan tenke seg at Fagernes-slekten var arge over at en mann giftet seg inn i Fagernes grden
for deretter forske kjpe de "rettmessige" arvingene ut. Det aner meg at
innsigelsene mot innlsningen hadde sammenheng med andre forhold enn de konomiske og rettslige.
Eyolf Knutsen skal ha fortalt Rolf Erickson at forholdene p Ramseth var s vanskelige at det bare var rd til sko til halvparten av barna.